Lilium henryi er en nydelig lilje med nikkende oransje blomster som blir ca 150 – 180 cm høy. Den kommer fra Kina og ble funnet i Hubei-provinsen og introdusert til Europa av den irske oppdageren Augustine Henry. Plant den gjerne sammen med blå sorter av f.eks. Geranium (Storkenebb), Echinops (Kuletistel) og Eryngium (Stikle).

Liljer regnes som enkle å dyrke i middels fuktig og godt drenert jord i full sol eller delvis skygge. De foretrekker rik, næringsrik jord. Best resultat får man hvis planten står i full sol med røttene i skyggen. Løkene plantes vanligvis i bedet (3 ganger høyden på løken) om høsten, men kan også plantes om våren. Plantene kuttes tilbake etter at blader og stilker blir gule. Høyere planter kan trenge oppbinding.

Liljer er flotte blomster som gir farge og kontrast til blomsterbedet og bør gjerne plantes i grupper på tre eller fem løker. Liljer egner seg også godt i potter, men da kan man regne med at blomstene blir noe mindre enn i blomsterbedet. Liljer er ypperlige som snittblomster.

Lilium er en slekt av rundt 100 arter av urteaktige stauder som er hjemmehørende i Europa, Nord-Amerika og Asia sør til Filippinene. Liljeblomster kommer i en rekke former som trompet, trakt, kopp, klokke, bolle eller flat, noen er nikkende, andre med kronblader på toppen av stive, uforgrenede stilker. Mange liljer er duftende og kommer i et bredt spekter av farger bortsett fra blått.

For klassifiseringsformål har Royal Horticultural Society og North American Lily Society organisert hybridliljer i åtte divisjoner basert primært på opphav, voksemåte og blomstertype.

Slektsnavnet kommer fra det latinske navnet som betyr lilje.