Origanum majorana – Merian har vært verdsatt som urt helt siden oldtidens Hellas og ble brakt til Nord-Europa med munkene i middelalderen.

Planten blir ca 20 cm – 40 cm høy og er en flerårig krydderurt som dyrkes som ettårig i Norge. Den har godt forgrenete stengler, grågrønt aromatisk bladverk og rosa blomster i juli – august. Den trives best i kalkholdig sandblandet og veldrenert jord i sol eller delvis skygge. Den er relativt tørketålende.

Som krydderurt kan Merian brukes i en rekke matretter, de tørkede bladene har kraftigere smak enn de friske. Merian kan brukes i pølser og farser, retter med fisk, kylling og lam, i supper, pizza og pasta. Den benyttes også ofte i sauser, dressinger, olje og eddik. Det klassiske pizzakrydderet består av en blanding av Oregano, Merian, Basilikum og Rosmarin.

Origanum stammer fra gresk «oros» , som betyr fjell, og «ganos» som betyr glede. Majorana stammer fra latin amaracus og betyr bitter.

Sanking og sankeperioder	Gjennom hele vekstsesongen
Bruk i matlaging	Blad, skudd og knopper kan brukes både friske og tørkede i matretter. De tørkede bladene har kraftigere smak enn de friske. Oregano kan brukes i pølser og farser, retter med kylling og lam, i supper, pizza og pasta. Den benyttes også ofte i sauser, dressinger, olje og eddik.
Som medisinplante	Har blitt benyttet mot plager med fordøyelsen og luftveiene samt at den kan være svettedrivende og slimløsende.
Annen bruk	–