Lysimachia punctata – Fagerfredløs er antageligvis en en av de tøffeste staudene vi har i Norge. Den er ekstremt herdig (H7-H8), tåler de fleste vekstforhold og sprer seg agressivt med underjordiske utløpere.

Fagerfredløs blir ca 60 cm – 100 cm høy og ubegrenset i bredde. Den blomstrer med gule blomster i juni – august. Den foretrekker jevnt fuktig, næringsrik og gjerne leireblandet jord i sol eller delvis skygge, men den tåler det aller meste både av jordtyper og lysforhold.

Er den ikke allerede i hagen din vil jeg jeg på det sterkeste anbefale at du ikke lar den komme inn. Og har du den bør du kutte ned planten etter blomstring for å hindre at den sår seg videre. Fagerfredløs er vurdert til SE (Svært høy risiko) på Fremmedartlisten fordi den sprer seg uhemmet, og kan fortrenge stedegen natur. Den er også foreslått på Forbudslisten (2026).

Slik kan du hindre spredning eller bekjempe planten

• Klipp av blomsterstenglene rett etter blomstring for å hindre frøspredning.
• Lag rotbarrierer for å unngå at planten sprer seg.
• Luking eller oppgraving kan være aktuelle tiltak der det er få planter, eller små bestander.
• Nedkapping med gresstrimmer eller annet klipperedskap kan være effektivt for større bestander. Nedkapping må gjennomføres før blomstring, og forekomsten slåes så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer. Tiltaket bør gjentas etter 3–4 ganger per sesong i minst to sesonger for å begrense gjenveksten fra jordstenglene.

Slektsnavnet Lysimachia kommer fra den makedoniske generalen og kongen Lysimakhos (ca. 360–281 f.Kr.). Navnet er sammensatt av greske ord som kan oversettes til “å avslutte strid” eller “fredløs”, fordi man i antikken trodde planten kunne roe ned uregjerlige trekkdyr om man la den på åket.

Artsnavnet punctata betyr “prikket” eller “flekket” på latin. Dette henviser til de bittesmå, mørke kjertelprikkene man kan se på undersiden av bladene og på kronbladene hvis man studerer dem nøye.