Carum carvi – Karve er en toårig urt, men vil høyst sannsynlig komme igjen på samme plass da den selvsår seg lett. Den blir ca 40 cm – 60 cm og får skjermer av hvite blomster over grønt fjærlignende bladverk.

Karve er ikke spesielt kresen til jordtypen, men trives best i en jevnt fuktig, næringsrik og leirholdig jord i sol. For det meste er det frøene fra karve som benyttes, men blader og rot kan også benyttes.

Slektsnavnet Carum kommer fra gresk karon eller latin careum som er betegnelser brukt på karve av antikke forfattere som Dioskorides, Columella og Plinius rundt år 70 før Kristus. Artsnavnet carvi, fra arabisk karvija eller karavi, som er navn på en skjermplante hos Adam Lonizer, ca. 1551.

Sanking og sankeperioder	Blad og røtter på våren, frø ut på sommeren og høsten.
Bruk i matlaging	Benyttes i surkål, supper og stuinger. Bladene kan benyttes hakket som kryddergrønt. Frøene kan benyttes i bakverk, kaker og ost.
Som medisinplante	Mot fordøyelses- og mageplager, forkjølelse, hoste og bronkitt. Kan benyttes som urtete som gurglemiddel mot infeksjoner i munnen.
Annen bruk	Frøene kan benyttes i brennevin, bl.a. akevitt.