Artemisia dracunculus – Estragon er kjent som en av de klassiske ‘fines herbes’ i fransk matlaging, sammen med persille, kjørvel og gressløk. Den har en delikat anisaktig smak som har gjort den til en hjørnestein i fransk kokekunst,

Det finnes to hovedtyper:

• Fransk estragon (Artemisia dracunculus var. sativa): Den mest smakfulle, men den setter sjelden frø og må formeres med stiklinger.
• Russisk estragon (Artemisia dracunculus var. inodora): Mer hardfør og lettdyrket, men med svakere smak.

I Norge er det vanlig å dyrke russisk estragon utendørs, mens fransk estragon ofte trives best i potte eller drivhus.

Fransk estragon er noe mer kompakt og buskete med mørkere blader og blir fra ca 50 cm – 80 cm høy, mens russisk estragon er mer kraftig med blekere grønne blader og kan bli over en meter høy. Estragon liker seg best i sol med veldrenert lett og sandblandet jord. Fransk estragon er ikke vinterherdig og må overvintres innendørs.

Russisk estragon kan plantes i blomsterbedet, urtebedet eller i krukker og kasser. Den franske varianten trives best i krukker.

Sanking og sankeperioder	Fra juni høstes blader og skudd. Smaken er mest intens før blomstringen setter i gang.
Bruk i matlaging	Oljer, eddiker, dressinger, sauser, eggeretter, fisk og kylling
Som medisinplante	Planten brukes hovedsakelig i matlaging, men den skal være bra mot fordøyelsesbesvær, er vanndrivende og har antibaktrielle egenskaper.
Annen bruk	–